Kripos har det nasjonale ansvaret for etterforsking av krigsbrotsverk, folkemord og brotsverk mot menneskeslekta. Kripos har ansvaret for å etterforske norske eller utanlandske statsborgarar busett i Noreg som er mistenkte for å ha gjort slike brotsverk i utlandet.
Dersom den mistenkte er utanlandsk statsborgar, vil Kripos prøve å utlevere personen til heimlandet. Dette kan skje viss heimlandet kan garantere rettstryggleik for den mistenkte. Heimlandet må i tillegg kunne gi den mistenkte rettssikkerheit i praksis.I dag reiser også norske borgarar til utlandet for å ta aktivt del i væpna konfliktar. Derfor kan det skje at nordmenn gjer krigsbrotsverk i fredstid. Samarbeidspartnarar i andre land kan også be oss om å etterforske saker som elles ikkje er knytte til Noreg. Dei kan i tillegg krevje at mistenkte krigsforbrytarar blir utleverte for å bli stilte for retten i heimlandet sitt.Kva er eit internasjonale brotsverk?Krigsbrotsverk, folkemord, brotsverk mot menneskeslekta, terrorhandlingar og tortur er internasjonale brotsverk. Eksempel på slike brotsverk er drap, valdtekt, slaveri, ulovleg innesperring, deportasjon, mishandling av krigsfangar eller sivile og plyndring eller øydelegging av eigedom utan militær årsak. Krigsbrotsverk omfattar i tillegg bruk av barn i væpna styrkar, angrep mot humanitært hjelpearbeid og bruk av forbodne stridsmetodar og stridsmiddel.Internasjonale brotsverk vedkjem verdssamfunnet. I tråd med folkeretten er det ikkje ei krenking av andre statar sin sjølvråderett å straffe gjerningspersonane. Dette gjeld sjølv om det er ein utlending i utlandet som har gjort brotsverka.Korleis etterforskar vi internasjonale brotsverk?Seksjon for internasjonale brotsverk (SIF) i Kripos etterforskar krigsbrotsverk, folkemord og brotsverk mot menneskeslekta. Seksjonen er sett saman av politi, juristar, statsvitarar og tilsette i administrasjonen til Kripos. Dei hentar inn, arbeider med og bruker informasjon om internasjonale brotsverk. Denne informasjonen kan føre til at gjerningspersonar blir stilte for retten i Noreg. Dei kan også bli utleverte til andre land eller internasjonale domstolar. Seksjonen er den einaste i Noreg som kan etterforske krigsbrotsverk, folkemord og brotsverk mot menneskeslekta gjort i utlandet av personar som er i Noreg. Seksjonen kan i tillegg bli beden om å etterforske andre alvorlege brotsverk som ein utlending har gjort i utlandet, viss personen er i Noreg.Vanskelege sakerNokre saker kan vere vanskelege å etterforske og krev mykje tid. Brotsverket har som regel skjedd for fleire år sidan. Brotsverket kan også ha skjedd i land som framleis er utilgjengelege på grunn av væpna konfliktar. Åstaden vil ofte vere gammal eller øydelagd. I tillegg kan det vere vanskeleg å finne vitne. For Kripos er det i slike tilfelle nødvendig å ha eit godt samarbeid med myndigheitene i andre land. Dette gjeld særleg viss landa skil seg frå Noreg både når det gjeld kultur og rettsvesen.
Kontakt ossHastar det, kan du ringe politiet sin nødtelefon 112. Du må kontakte det lokale politiet ditt om du vil melde eit konkret straffbart forhold.
